Byggfakta har fulgt byggebransjen siden 1936. I dag har Norge, Sverige, Danmark og Finland hvert sitt researchteam. Researcherne følger med på kommuner, myndigheter, byggherrer og fagpressen, og ringer deretter dem som kjenner prosjektet, for å bekrefte opplysningene før databasen oppdateres.
Verifisert prosjektinformasjon fra folk som kjenner byggebransjen
90 000+
aktive byggeprosjekter i Norden
690 000+
prosjekter i Norden, inkludert bakgrunnsinformasjon
228 500
aktive bedrifter i Norden
1936
året Byggfakta begynte å følge byggebransjen
Slik samler vi inn informasjonen
Et prosjekt i Byggfakta starter som regel med et tips fra en kilde: en byggetillatelse, en budsjettpost, en anbudskonkurranse eller en notis i fagpressen. En researcher sjekker hva som stemmer, og følger prosjektet helt til det er ferdig.
Vi holder øye med kildene
Researcherne går gjennom byggetillatelser, budsjetter, reguleringsplaner, kommunale møtereferater, offentlige anbud, bedriftenes egne nettsider og dags- og fagpressen. Søkeroboter hjelper oss å fange opp nye opplysninger, men det er researcherne som avgjør hva som er et prosjekt.
Vi ringer og bekrefter
Telefonen er researchernes viktigste verktøy. Et tips blir først et prosjekt i databasen når byggherren, arkitekten, rådgiveren eller entreprenøren har bekreftet det. Hver uke tar researcherne våre tusenvis av samtaler med beslutningstakere og prosjektledere over hele Norden.
Erfaring fyller hullene
Ikke alt er offentlig når et prosjekt tar form. Da gjør researcherne våre en vurdering basert på erfaring, for eksempel hvor lang tid en detaljregulering vanligvis tar, eller hva som skjer med fremdriften når finansieringen ikke er på plass. Det gir deg et bedre grunnlag enn et tomt felt.
Vi følger prosjektet hele veien
Vi følger prosjektene fra byggherrens første planer til rådgivere, entreprenør og underentreprenører er valgt. Underveis registrerer vi alt som skjer i prosjektet. Mange prosjekter ligger i databasen i flere år før byggestart.




Vi holder øye med kildene
Researcherne går gjennom byggetillatelser, budsjetter, reguleringsplaner, kommunale møtereferater, offentlige anbud, bedriftenes egne nettsider og dags- og fagpressen. Søkeroboter hjelper oss å fange opp nye opplysninger, men det er researcherne som avgjør hva som er et prosjekt.

Vi ringer og bekrefter
Telefonen er researchernes viktigste verktøy. Et tips blir først et prosjekt i databasen når byggherren, arkitekten, rådgiveren eller entreprenøren har bekreftet det. Hver uke tar researcherne våre tusenvis av samtaler med beslutningstakere og prosjektledere over hele Norden.

Erfaring fyller hullene
Ikke alt er offentlig når et prosjekt tar form. Da gjør researcherne våre en vurdering basert på erfaring, for eksempel hvor lang tid en detaljregulering vanligvis tar, eller hva som skjer med fremdriften når finansieringen ikke er på plass. Det gir deg et bedre grunnlag enn et tomt felt.

Vi følger prosjektet hele veien
Vi følger prosjektene fra byggherrens første planer til rådgivere, entreprenør og underentreprenører er valgt. Underveis registrerer vi alt som skjer i prosjektet. Mange prosjekter ligger i databasen i flere år før byggestart.

Åtte faser og hva vi registrerer i hver av dem
Byggherren har en idé til et prosjekt, men har ennå ikke engasjert eksterne rådgivere.
Dette registrerer vi:
-
Hvem som skal bygge og hva som skal bygges
-
Byggeherrens overordnede plan eller idé
-
Type bygning, for eksempel boliger, kontorer eller skole
-
Hvor prosjektet ligger
-
Planlagt areal
Nyttig for totalentreprenører og rådgivere som vil komme tidlig inn i prosjektet.
Byggherren engasjerer som regel en byggherrerådgiver, og ideen blir til et byggeprogram med krav til størrelse, funksjon, arkitektur, miljø, økonomi og fremdrift. Byggeprogrammet er grunnlaget for resten av arbeidet. I denne fasen starter ofte også reguleringsarbeidet, hvis prosjektet krever det.
Dette registrerer vi:
-
Byggherrens rådgiver og arkitekt
-
Byggeprogrammet
-
Arealbehov for ulike funksjoner i bygget
-
De første rammene for utforming og byggevolum
Nyttig for arkitekter og rådgivere, siden arkitekt- og ingeniøroppdrag ofte inngås i denne fasen. Også nyttig for totalentreprenører, siden totalentrepriser ofte inngås tidlig i prosjektet. Dette er et godt tidspunkt å ta kontakt med byggherren.
Skissen blir et konkret prosjekt, og de formelle rammene kommer på plass. Byggherren engasjerer rådgivere som prosjekterer bygget. Eventuelle planer behandles av kommunen, slik at det blir avklart hva som kan bygges, og hvordan det skal se ut.
Dette registrerer vi, med flere detaljer enn i de tidligere fasene:
-
Prosjekterende arkitekt og ingeniør
-
Byggets areal, også for de enkelte delene
-
Plassering
-
Konstruksjon
-
Foreslåtte materialer til bærende konstruksjon og klimaskall
Informasjonen er viktig for rådgivere og leverandører av byggematerialer, som nå kan se hvilke materialer prosjektet planlegges med og ønsker å være med på før valgene er gjort.
Anbudsdokumentene utarbeides, og prosjektet planlegges ned på detaljnivå. Det søkes om byggetillatelse. Byggherren bestemmer entrepriseform, for eksempel hovedentreprise, totalentreprise eller delentrepriser, og hvordan konkurransen skal gjennomføres, blant annet hvor mange som skal inviteres til å gi tilbud. Offentlige prosjekter over EØS-terskelverdiene må følge egne regler for kunngjøring og konkurranse.
Dette registrerer vi:
-
Entreprenørform og anskaffelsesform
-
Mer detaljerte materialvalg, inkludert innvendige overflatebelegg og installasjoner
-
Materialer som kun er angitt som funksjonskrav og først velges når entreprenøren er utpekt
Informasjonen er viktig for entreprenører, siden det er her det blir kjent hvordan prosjektet skal anskaffes og hvilken entreprenørform det får.
Anbudsprosessen starter, og det settes opp en tidsplan for den. Private byggherrer inviterer entreprenørene de vil ha tilbud fra. Offentlige byggherrer kunngjør konkurransen i Doffin når anskaffelsesregelverket krever det. Konkurranser over EØS-terskelverdiene kunngjøres også i TED.
Ikke alle konkurranser kunngjøres i Doffin, for eksempel mindre anskaffelser. Derfor følger researcherne våre også med på kommunenes egne nettsider.
Dette registrerer vi:
-
Offentlige og private anbud, søkbare og kategorisert
-
Tidsplan og tilbudsfrist
-
Hvor anbudsdokumentene kan lastes ned
Informasjonen er viktig for entreprenører og underentreprenører som leverer anbud.
Anbudsprosessen er avsluttet, entreprenøren er valgt, og den endelige tidsplanen er satt. Tildelinger i offentlige anskaffelser over EØS-terskelverdiene skal kunngjøres, men det skjer ofte med en viss forsinkelse. Derfor henter researcherne våre inn informasjon om tildelingene selv, fortløpende. Noen beslutninger tas først nå: Har byggherren stilt funksjonskrav, er det entreprenøren som velger løsningen som oppfyller dem.
Dette registrerer vi:
-
Valgt entreprenør
-
Prosjektets tidsplan
-
De siste materialvalgene, som entreprenøren har innflytelse på
Informasjonen er viktig for underentreprenører og leverandører som selger til den valgte entreprenøren.
Byggingen er i gang, og underleverandører kommer inn etter hvert. Nå handler det mest om hvilke bedrifter som er med.
Dette registrerer vi:
-
Underleverandører og leverandører
-
Hvordan den opprinnelige tidsplanen utvikler seg
Informasjonen er viktig for underleverandører innen de ulike fagområdene og for leverandører som selger direkte til entreprenører og ønsker å vite hvilke VVS-firmaer, malere og andre faggrupper som er involvert i hvert prosjekt.
I den siste fasen er byggearbeidet ferdig. Her kommer det sjelden frem ny informasjon, men vi registrerer når byggeprosjektet er ferdig.
Dette registrerer vi:
-
Fullførte byggeprosjekter
-
Når byggeprosjektet blir ferdig
Informasjonen er viktig for leverandører innenfor for eksempel slutrengjøring og eiendomsdrift. Og for alle som ønsker å se hvilke selskaper som har bygget lignende prosjekter tidligere.
Et researchteam i hvert land
Norge, Danmark, Sverige og Finland har hvert sitt researchteam som jobber med sitt eget marked.
Mange av researcherne har jobbet med det samme markedet lenge. De vet hvem de skal ringe, og kildene kjenner dem igjen.
Researcherne får ofte vite ting som ennå ikke kan offentliggjøres, for eksempel hvem som ligger best an i en anbudskonkurranse. Har vi lovet å vente, så venter vi. Derfor fortsetter byggherrer og entreprenører å fortelle oss om prosjektene sine.

«Jeg tror de hyggelige telefonsamtalene er nøkkelen til at dere får inn så mye informasjon. For oss viser det at det lønner seg å dele. Det blir en form for markedsføring, der vi får vist hvor bredt vi jobber.»
Åhlin & Ekeroth Byggnads AB
«Å være åpne om byggeplanene våre er noe vi vil ha nytte av på sikt, ikke minst sett fra et merkevareperspektiv. Vi fremstår som troverdige, ærlige, åpne og lydhøre.»
Riksbyggen
«Som utviklere er det viktig at prosjektplanene våre blir synlige på et tidlig stadium. Det gjør prosjektet mer attraktivt .»
NCC Property Development
Fortell om prosjektet ditt
Mye av informasjonen kommer fra byggherrer, kommuner, rådgivere og entreprenører som forteller om prosjektene sine. Det er gratis. Prosjektet blir synlig for rådgivere, entreprenører og leverandører som vil være med, og du kan få flere tilbud og nye kontakter.
Opplysningene blir også til statistikk, rapporter og prognoser om utviklingen i byggemarkedet, som hele bransjen har nytte av.

De samme dataene ligger til grunn for analysene våre
Prosjekt- og bedriftsdataene brukes også til å følge med på og forutsi utviklingen i byggemarkedet.

Prosjektmarkedsindeks
En glidende tolvmånedersindeks over igangsatte byggeprosjekter og prosjektering, fordelt på sektor, i Byggfakta Rise.

Tactics
Hvilke selskaper som finnes på markedet og hvordan de opererer: hvem de samarbeider med, hvor og i hvilke typer prosjekter.
Få tilgang til data for ditt marked
Vi viser hvilke prosjekter, bedrifter og anbud som finnes i ditt segment og din region.
